Kattevask, jazz og ostepop

Dagene mine i Ga-Radingwana begynner med hanegal klokken 05:00. Hanen utenfor begynner da sin timelange samtale med andre haner fjernt og nært. Dette får av en eller annen ukjent årsak hønene til å sette i gang med en vill ferd over blikkplatene som utgjør taket på huset hvor jeg bor. De to geitene som deler husvære med hønsene, forholder seg imidlertid rolige under denne hønsekonserten og er dermed blitt mine nye favorittdyr i Ga-Radingwana.

Mens jeg ligger og prøver å blokkere ut hønsebråk, setter familien Leutle i gang med dagens gjøremål. Jeg pleier å gi opp og stå opp sånn rundt seks. Da er luften utenfor fylt av lukten fra bålet mor Leutle har fyrt opp for å varme vann til dagens morgenvask. Sola skinner som alltid, men tidlig på morgenen er det fremdeles en behagelig temperatur, og luften er like frisk som en norsk sommermorgen.

Tidlig morgen og siste timen før det blir mørkt, er mine favorittider på døgnet her nede. Midt på dagen trives de fleste her best i skyggen og tar plass under trærne. Nå skal det imidlertid sies at det er mer behagelig temperatur her enn i forrige landsbyen, Apel. Her er det litt mindre luftfuktighet og innimellom en deilig vind. Det er også vakrere landskap her med fjell som omringer landsbyen. Vi besteg en av toppene i går. Tror de synes vi er litt rare som absolutt måtte gå til toppen selv om det begynte å bli mørkt mens vi var på vei oppover. Men det var verdt det med strålende utsikt over flate savanner og fjellandskap badet i en nydelig solnedgang.

I tillegg til fjellene er det et stort vann litt i utkanten av bebyggelsen her. Dette ligger der som en evig fristelse for oss badeglade nordmenn. Vi kan nemlig ikke bade der. Skulle ønske årsaken var noe så eksotisk som krokodiller som lurte i sivene, men det tror jeg ikke det er. Jeg har ikke fått helt ordentlige svar på hvorfor vannet ikke kan bades i, men tror årsaken er at det finnes lite menneskevennlige parasitter der. Og slanger visstnok, som vel egentlig er en god nok grunn i seg selv. Men vannet er tydeligvis godt nok til å fiske middagsmat og vaske klær i. De bader imidlertid aldri i stillestående vann her. Først hvis det kommer kraftig regnvær og vannet renner nedover elva, kan de dra og bade. Jeg håper det skjer mens vi er her, men tviler veldig.

Men tilbake til mine morgenrutiner. Jeg går ut for å hente vann til det jeg kaller kattevask og de her kaller taking a bath. Jeg fyller en balje med litt kaldt regnvann som er samlet i en beholder og får en bøtte med varmt vann fra kjelen på bålet. Og så er det i gang med vaskeklut og såpe og lunkent vann. Hårvask er plutselig blitt en luksus og skjer en gang i uka eller så ved hjelp av en bøtte med vann. Jeg har fått en nyoppdaget kjærlighet til hårbånd og spenner.

I går kveld var det imidlertid visstnok tid for et ordentlig bad. Da tok mor i huset meg med ut på baksiden av huset, hvor hun hadde fylt opp en ekstra stor balje med vann og lagt et teppe på bakken samt tent et parafinlys. Pool, kalte hun det og lo så gulltanna skinte. Så da ble det skinnydipping under stjernene på lekgoa’en.

De virker ganske opptatte av renslighet her, selv om renslighet selvsagt er et relativt begrep. Veldig relativt! Men fasade er viktig. De voksne kler seg veldig ordentlig og lager gjerne presskanter på t-skjortene. Gulvet i stua her kostes/vaskes hver dag og gårdsplassen feies, gjerne i mønster. Gårdsplassen er ofte veldig stor på fremsiden av husene, og ett av statussymbolene er porten på de tidligere nevnte piggtrådjerdene som omringer hvert hus og skur.

Det føles imidlertid tryggere her enn i Apel, uten at jeg helt vet hvorfor. Samme forhåndsregler blir likevel tatt, så klokken sju på kvelden er jeg trygt hjemme hos familien Leutle.

Familien består av mor Mamphotleng, en strålende dame med forkjærlighet for jazz, sørafrikansk gospel og bryllupssanger. Hun snakker omtrent ikke et ord engelsk, så vi kommuniserer ved bruk av tegnspråk samt tolkehjelp fra hennes nitten år gamle datter Flecia. Flecia bor hos sin mor sammen med sin snart fire år gamle datter Dimakatso. Hvilket vil si hun fikk barn som femtenåring. Noe som dessverre ikke virker å være veldig uvanlig. Etter det jeg blir fortalt, har ikke jenter så mye selvbestemmelsesrett over egen kropp og makt til å si nei til sex. Noe som sannsynligvis også er en medvirkende årsak til hiv- og aidsproblematikken.

Familiestrukturen hos Leutle er visstnok ganske vanlig. Flere generasjonsledd som bor sammen, i dette tilfellet tre. Samt en fraværende far som jobber i gruvene en dagsreise unna. Her bor han og kommer hjem til familien på sjeldne besøk.

Mor og datter er begge hjemmeværende. Eneste inntektskilde dem i mellom, er en business bestående av å kjøpe inn noen vannvittig store poser med ostepop og fordele dem på mindre poser som så selges med en liten fortjeneste. Folk kommer faktisk på døra her for å kjøpe disse. I tillegg drar gjerne mor eller datter til en av skolene i området og selger til barna.

Som en skjønner er det ikke så enkelt å få tak i jobber her i området. Vet ikke helt tallet på arbeidsledigheten, men skal prøve å få sjekket det opp. Tallet er svært høyt generelt i Sør-Afrika, og området her ser ut til å være med på å dra gjennomsnittet opp.

Og til slutt en liten rettelse fra forrige innlegg; Da sa jeg at chiefen var høyest oppe i hierarkiet. Nå har jeg funnet ut at det er en konge for folkeslaget her, som alle chiefene rapporterer til. Den siste kongen døde for relativt kort tid siden. Til stedet under begravelsen var den sørafrikanske presidenten, så kongen er tydeligvis erkjent som en del av systemet. Helt hvordan kongens makt forholder seg til presidentens og det øvrige offisielle sørafrikanske maktsystemet har jeg ikke helt forstått, men må sjekkes. Nå krangler de hvert fall om hvem som skal ta over etter den forhenværende kongen og bli ny sjef over sjefene i områdene her i nord.

Men tilbake til hverdagen; tror klesvasken min er tørr så må ut og brette. Og for den som lurer: Nei, jeg har tydeligvis ennå ikke forbedret vasketeknikken min, for de ler av meg her også…